Habari!
Vi har også i dag tidlig gått en lang tur ute på sandbankene mot korallrevene, i sterk sol.
Det er så spennende å se på de som dyrker tang. Der står de i sine groper hele dagen.
Dette kommer vi mer tilbake til senere en dag. Vi kan imidlertid nå fortelle at en av de fantastisk hyggelige servitørene på hotellet, en ung gutt, har vært med både sin mor og bestemor og plantet tang. Han ga oss ei artig fortelling.
Disse dagene har vi hatt to turer over øya. Vi bor en time med bil fra flyplassen og Stonetown.
Første tur var fra flyplassen på lørdag, på den turen ble vi stoppet i fire ulike politikontroller.
Veien var sperret med oljetønner. Det var nesten så jeg gjenopplevde tida da vi leika krig i heimevernet. Vi spurte sjåføren vår hva de egentlig ville. Han dro på skuldrene - "de teller passasjerer sa han. Og noen ganger vil de ha penger." Uansett, de var korrekt antrukket.
I Norge er det bare kongen som har finere uniform.
Tur nummer to over øya gikk til Stonetown. Stonetown er ei historiebok.
Byen er som Røros på Unescos verdensarvliste. Lite har endret seg på to hundre år.
Her bodde Dr. Livingstone før han dro til fastlandet.
Byen har også ei veldig stygg historie som utskipingshavn av slaver, da mest mot arabiske land i og med at Zanzibar ligger på østkysten av afrika.
Islam forbød muslimske slaver, derfor var det greit å importere herfra.
Nå er imidlertid også dette et muslimsk område.
Zanzibar var under britisk protektorat fram til 1963, som vi skrev i går, mens sultanen av Oman regjerte.
Den revolusjonen vi var med på å feire i går avsatte sultanen og hans regjering i januar i 1964.
Vi kommer til å skrive mer om turene over øya. Hvor sjåføren delvis er transportør for hotellet, og delvis sjåfør for oss. Spennende opplevelser har uansett turene vært.
Siste tur gikk med kanner med tilsammen 150 liter bensin ved siden av oss, til aggregatet.
Våre sarte mager, som sliter litt med å fungere, streva med den bensinlukta.
Visste dere forresten at Freddie Mercury ble født på Zanzibar?

Hilsen oss på Unguja.