Ei fortelling om dhowene i Jambiani og spesielt om en av dem.

Habari!
I går var vi på tur med en dhow. Den største i landsbyen. Den høyt respekterte landsbyboer med 2 koner og 7 barn hadde betalt 1000$ for den.
Det er en ung mann med mange barn. Som han sa, " det virker som om ei av konene er gravid bestandig.
Båten var en uthult trestamme på ca. 8 meters lengde og den er 60 cm brei midt på. Den var selvfølgelig med mast og uteliggere for å hindre velt. (Vi legger ut bilder.)
Vi var på en 2-timers tur langs korallrevene. Dhowen var en imponerende farkost, den gjorde stor fart. En slik tur i en turkis sjø gjør inntrykk.
Svaret på spørsmålet om hvordan han klarte å holde båten tett var en beskrivelse av en metode vi ikke ønsker å bruke på vår båt. Vi har ved flere anledninger sett bål ute på sandstrendene rundt dhowene. De brenner tørre palmekvister rundt båtene for så å gni inn båtene med fiskelever mens båten er varm. Fettet i levra tetter båten. Her gjelder det tydeligvis å bruke riktig mengde med ved.
Det å eie en slik båt gir muligheter for inntekter utover det å drive eget fiske.
Eieren driver imidlertid fiske om natta. Når han ikke er ute ligger han på ei solseng under et tre på hotellet. Vi skjønner ikke at det kan ha blitt 7 barn av dette livet, men vi skjønner ikke alt.
Dagen i dag starta også med et par timers tur ute på sandbankene. Det har heldigvis vært overskyet i dag, men vi har diverse røde felt på kroppen etter gårdagen. Her gjelder det å passe seg. Det er meldt sol fra skyfri himmel og 28 grader hele neste uke. Det betyr i klartekst opp mot 35 grader. Vannet har samme temperatur.
I dag hjalp vi forresten til med å samle tang til en av damene som dyrker dette.
Opplegget rundt denne aktiviteten er nok ei utrolig historie vi kommer tilbake til.

Med hilsen fra Jambiani.