Det har vært en fantastisk tur.....

Siste dag med gjengen.

Habari!
Gjengen i dette tilfellet er Swahilifolket på Zanzibar.
Swahilikulturen er preget av det kulturelle mangfoldet som har oppstått med bakgrunn i øyas spennende historie. Øyas opprinnelige befolkning kom fra fastlandet for 3000 år siden.
For 2000 år siden emigrerte Bantufolket fra Sentralafrika til Afrikas østkyst. På Zanzibar kom Bantufolket i kontakt med arabiske handelsfolk og tilegnet seg raskt arabernes tradisjoner.
Dette er en viktig årsak til at Islam er øyas dominerende religion.
Etterkommere av slavene ble etterhvert en sentral del av befolkningen.
I den senere tid har også en rekke mennesker fra India, Pakistan og Europa bosatt seg her.
3% av øyas befolkning består i dag av kristne og hinduer.
Uansett, folkene her er utrolig vennlige og hjelpsomme. Vi har ikke møtt tilsvarende noe sted.
I dag er det først et par timer ved bassenget før turen går utpå sandbankene mot korallrevene. Der er det en god vindtrekk.
Etter lunsj skal vi til en nasjonalpark som heter Jozani forest, den ligger like i nærheten av hotellet. Der skal vi besøke apene.
Zanzibar er den eneste plassen hvor Kirk`s red Colobus apene lever.
Dette blir sannsynligvis det siste innlegget fra denne turen.
I morgen starter hjemturen som går via Nairobi og Amsterdam før vi er hjemme på søndag formiddag.
Det har vært ei utrolig reise. Vi har mye å fortelle.
Først må vi imidlertid fordøye alt vi har sett og opplevd. Vi skal sortere bilder.
Så får vi dele opplevelsene med dere etterhvert.
Takk for følget.
Vi håper denne bloggen har vært interessant lesing for dere hjemme i Norge.
Asante sana!!!

Hilsen fra Jambiani.

Bilder fra gårdagens båttur.

En fantastisk båttur i går.

Habari!
Nå er klokka snart 10 her.
I går var vi på båttur fra kl. 09 til kl. 18. Det var snorkling, bading og god sjømat.
Vi kjørte først til den andre siden av øya, til en landsby som heter Unguja.
Den landsbyen har gitt navn til øya. Den andre store øya som tilhører Zanzibar er Pemba.
Mellom disse små øyene er det harde diskusjoner, som det er det mellom øyene og fastlandet her i Tanzania. Det går på kultur, religion, bruk av penger osv. Kjente problemstillinger samme hvor vi er i verden.
Uansett, en flott båttur ble det. Første stopp var noen fantastiske koraller.
Der virka det som om vi var i et akvarium. Det er så fine fisker, fine koraller, sjøstjerner osv....
Vi lurer på om de er ekte, eller om de er laget i plast med det som er av farger.
Etter litt bading / snorkling ved dette korallrevet dro vi inn til ei øy som var kun en sandbanke.
Der ble vi servert forfriskninger i form av frukt og kokosnøtter. Så ble det mer snorkling.
Mye fint, men noen svært skumle kråkeboller med pigger opp til en halv meter. Piggene er som nåler. Der setter du ikke ned foten.
Så dro vi inn til ei større øy for å få servert lunsj. Der ble det servert blekksprut, scampi, fisk og noe som ligner på hummer. Alt var tatt opp av sjøen noen få timer før vi ankom.
Så dro inn mot Unguja igjen med litt mer bading og snorkling på turen inn.
Dagen i dag skal tilbringes ute på sandbankene utenfor hotellet.
Jeg nyter nå en cola mens vi venter på at floa skal trekke seg tilbake.
Jeg sitter ved et bord i restauranten og ser ut over et turkis farget indisk hav.
I kveld har vertskapet på hotellet invitert oss på hummermiddag.

Hilsen fra Jambiani.

Litt badeliv er fint.

En dag i sola på stranda.

Habari!
I dag har det vært en skikkelig sydenturdag.
Vi starta med 2 timer vanngymnastikk, dvs. tur i 2 timer med vann opp til knærne.
Pass dere Bjørgen og Northug, vi er i form.
Ellers er det ingenting å berette bortsett fra at det er imodium til frokost og malariatabletter til kvelds. Vi kan si at bakteriefloraen er litt ulik den hjemme. Men, det går fint. :-)

Hilsen oss gyldenbrune i Jambiani.

Tur til Stonetown i dag.

I dag gikk turen nok en gang til Stonetown. Det ble en tøff dag med harde forhandlinger og beskyldninger om falske 100$ sedler. Vi vant den krigen. Kontraktsforhandlinger på it-tjenesten er bare småtteri. Det var svært varmt der inn. 40 grader og forhandlinger gjør at man trenger kaldt øl etterpå. Vi har aldri svetta så mye.
Alt dette for å kjøpe suvenirer....
Vi rakk også et museumsbesøk og et besøk på den gamle borgen i byen mellom slagene.
Turen hjem var som vanlig av det spesielle slaget. Den ble avsluttet med egg stablet til taket mellom sjåføren og passasjersetet. Hvem tror dere har fått dette ut over seg ved en bråstopp?
Vi har det fortsatt fint.

Hilsen fra Jambiani.

Dyrking, bæring og tørking av tang.

En hilsen fra Zanzibar om dyrking av tang.

Habari!
Fra stranda på hotellet er det et belte på 500-800 meter som påvirkes veldig av flo og fjære. Når det er fjære er det ikke vann i disse områdene. I de ytterste delene, der vi bader dyrkes det tang i store mengder. Det er tang som eksporteres til Japan og Kina. Her vet de ikke hva det brukes til. Vi antar det er til medisinsk bruk og kanskje til kosttilskudd?
Eller potensmiddel for japsene?
Dyrking av tang er tungt arbeid og dårlig betalt, så dette arbeidet er det damene som utfører.
Når det går mot fjære starter de med å plukke frisk tang som blir liggende igjen på fjæra. Det skjer hver dag på ulike tidspunkt avhengig av flo og fjære. Når det er skolefri hjelper jentene til med å samle inn tang i fjære. Damene følger sjøen utover til åkrene ikke står under vann. De plukker det de finner underveis. Når det er fjære der ute starter høstinga av tanga. Det bæres inn mengder med sekker her hver dag. Tanga spres så utover i landsbyen slik at den tørker.
Den eksporteres i tørr tilstand. Betalingen er 300 shilling for et kilo tørr tang. 300 shilling tilsvarer kr. 1,50. Dere kan kjøpe inn agurk for tørk. Se hvor mye som skal til av tørket agurk før det blir et kilo! Mennene fisker. De får like mye betalt for en fisk på 80-90 cm som en ukes produksjon av tang.
Tanga bæres stort sett i sekker til land. Noe transporteres i dhower som flyter inn når floa kommer. Dette er i året 2010. Er det noe som har sjokkert oss bortskjemte nordboere så er det at noe lever slik som de gjør her. Ikke vann, ikke strøm og elendig betaling for det som naturen gir. Vi legger ut noen bilder om tangdyrkinga.

H&H fra Jambiani.

Bilde av dhowen vi var på tur med.

Ei fortelling om dhowene i Jambiani og spesielt om en av dem.

Habari!
I går var vi på tur med en dhow. Den største i landsbyen. Den høyt respekterte landsbyboer med 2 koner og 7 barn hadde betalt 1000$ for den.
Det er en ung mann med mange barn. Som han sa, " det virker som om ei av konene er gravid bestandig.
Båten var en uthult trestamme på ca. 8 meters lengde og den er 60 cm brei midt på. Den var selvfølgelig med mast og uteliggere for å hindre velt. (Vi legger ut bilder.)
Vi var på en 2-timers tur langs korallrevene. Dhowen var en imponerende farkost, den gjorde stor fart. En slik tur i en turkis sjø gjør inntrykk.
Svaret på spørsmålet om hvordan han klarte å holde båten tett var en beskrivelse av en metode vi ikke ønsker å bruke på vår båt. Vi har ved flere anledninger sett bål ute på sandstrendene rundt dhowene. De brenner tørre palmekvister rundt båtene for så å gni inn båtene med fiskelever mens båten er varm. Fettet i levra tetter båten. Her gjelder det tydeligvis å bruke riktig mengde med ved.
Det å eie en slik båt gir muligheter for inntekter utover det å drive eget fiske.
Eieren driver imidlertid fiske om natta. Når han ikke er ute ligger han på ei solseng under et tre på hotellet. Vi skjønner ikke at det kan ha blitt 7 barn av dette livet, men vi skjønner ikke alt.
Dagen i dag starta også med et par timers tur ute på sandbankene. Det har heldigvis vært overskyet i dag, men vi har diverse røde felt på kroppen etter gårdagen. Her gjelder det å passe seg. Det er meldt sol fra skyfri himmel og 28 grader hele neste uke. Det betyr i klartekst opp mot 35 grader. Vannet har samme temperatur.
I dag hjalp vi forresten til med å samle tang til en av damene som dyrker dette.
Opplegget rundt denne aktiviteten er nok ei utrolig historie vi kommer tilbake til.

Med hilsen fra Jambiani.

Fra dagens tur med en dhow. Vår kaptein i bakgrunnen.

Dagens lille fortelling fra Zanzibar.

Habari!
Nok en dag starta dagen med 2 timer trim ute på sandbankene. Vanngymnastikk sier de på 3T.
De 3 siste dagene har sola blitt heftigere. Det betyr at skyene har forsvunnet.
Og mer sol skal det bli.....
Vi, 2 av hundre tusen turister som besøker øya hvert år har det fortsatt fint.
Turisme er nå øyas hovednæringsvei.
Vi tenker mye over det vi ser og hører fra de vi snakker med.
Vi bor i en liten landsby som heter Jambiani sørøst på Zanzibar i Tanzania.
Her har de flotte strender, godt klima hele året, mye sol og fantastisk hyggelige folk.
Dette er det de har her istedet for vår olje. Det vi ser her er imidlertid at investeringer i turismen gjøres av utenlandske interessenter. Store deler av den nordlige delen av øya er kjøpt opp og gjerdet inn av italienere. Vi lurer fælt på hvordan de her skal bygge opp sitt eget land hvis pengene forsvinner ut.
Det holder ikke å kreve 50$ for visum og 30$ for å reise ut.
Vi klarte å beholde oljeinntektene i Norge selv om amerikanerne ville ha dem.
"Turister" har det også vært her tidligere. Vasco da Gamas besøk i 1499 innledet Europas interesse for og innflytelse over Zanzibar. Porugiserne erobret øya i 1503. De brukte øya som springbrett for å erobre kystområdene i Øst-Afrika. De holdt det gående til de tapte mot Oman i 1698. Da ble Zanzibar en del av sultanatet Oman. Hovedstaden for dette sultanatet ble også etterhvert plassert her. Området er derfor veldig påvirket av arabisk kultur.
Det merkes enda når priser avtales på markedene. Arabiske måleenheter for penger brukes.
Turene som vi går skrev om over øya har vært spesielle. Vi har kjørt i gjennom nybyen flere ganger. Det har vært et sjokk. Gamle Stonetown virker mye bedre. Turene utover til Jambiani har vært via markeder med vår sjåfør. Han lesser opp bilen med diverse grønt av fantastisk kvalitet mens vi blir påspandert Zanzibars cola. Det er kokosnøtter. Vi drikker melka og spiser det øvrige innholdet. Det er faktisk godt.
Som vi sa så starta vi med vanngym i dag. Etter lunsj var vi ute på tur i en dhow.
Det var med en veldig respektert mann fra landsbyen Jambiani som kaptein, i hans dyrt kjøpte dhow.
Det skriver vi mer om i morgen.
Nå er det kingfish med godt krydret ris og en god kokosnøttsaus med nydelige krydder i som står for tur......
Følg med på fortsettelsen.

H&H på Unguja.

Fra sanbankene og bassenget med sjøen i bakgrunnen.

Habari!
Vi har også i dag tidlig gått en lang tur ute på sandbankene mot korallrevene, i sterk sol.
Det er så spennende å se på de som dyrker tang. Der står de i sine groper hele dagen.
Dette kommer vi mer tilbake til senere en dag. Vi kan imidlertid nå fortelle at en av de fantastisk hyggelige servitørene på hotellet, en ung gutt, har vært med både sin mor og bestemor og plantet tang. Han ga oss ei artig fortelling.
Disse dagene har vi hatt to turer over øya. Vi bor en time med bil fra flyplassen og Stonetown.
Første tur var fra flyplassen på lørdag, på den turen ble vi stoppet i fire ulike politikontroller.
Veien var sperret med oljetønner. Det var nesten så jeg gjenopplevde tida da vi leika krig i heimevernet. Vi spurte sjåføren vår hva de egentlig ville. Han dro på skuldrene - "de teller passasjerer sa han. Og noen ganger vil de ha penger." Uansett, de var korrekt antrukket.
I Norge er det bare kongen som har finere uniform.
Tur nummer to over øya gikk til Stonetown. Stonetown er ei historiebok.
Byen er som Røros på Unescos verdensarvliste. Lite har endret seg på to hundre år.
Her bodde Dr. Livingstone før han dro til fastlandet.
Byen har også ei veldig stygg historie som utskipingshavn av slaver, da mest mot arabiske land i og med at Zanzibar ligger på østkysten av afrika.
Islam forbød muslimske slaver, derfor var det greit å importere herfra.
Nå er imidlertid også dette et muslimsk område.
Zanzibar var under britisk protektorat fram til 1963, som vi skrev i går, mens sultanen av Oman regjerte.
Den revolusjonen vi var med på å feire i går avsatte sultanen og hans regjering i januar i 1964.
Vi kommer til å skrive mer om turene over øya. Hvor sjåføren delvis er transportør for hotellet, og delvis sjåfør for oss. Spennende opplevelser har uansett turene vært.
Siste tur gikk med kanner med tilsammen 150 liter bensin ved siden av oss, til aggregatet.
Våre sarte mager, som sliter litt med å fungere, streva med den bensinlukta.
Visste dere forresten at Freddie Mercury ble født på Zanzibar?

Hilsen oss på Unguja.

Bildene viser dyrking av tang,

en hvit nordbo som hjelper til med å plukke tang,

noen herlige jenter på stranda

og bungalowen vår.

En liten smak av Unguja.

Habari!
Vi er nå på Unguja (Zanzibar), øya er en del av landet Tanzania. Her har de en stor grad av selvstyre i innenriksspørsmål, men de får ikke ha egen utenrikspolitikk.
Turen gikk veldig fint. Vi mellomlanda i Amsterdam og i Nairobi. Det kan man si var to helt forskjellige opplevelser. På flyplassen i Nairobi møtte vi for første gang en kultur vi ikke har møtt før. Etter å ha kommet over det store kultursjokket nyter vi nå dagene.
Vi kommer til å ha mye å fortelle i lang tid. Vi kan i dette innlegget innlede med å si at det er kanskje de rike landene som burde redda klimatoppmøtet i København. Her er gjennomsnittlig årslønn 3000 kroner. Noen tjener mer, mange mindre....3000 kroner er nok til et brød hver dag. That`s all.
Zanzibar er ei øy i det indiske hav 41 km fra østkysten av Tanzania. Øya er 10 mil lang og 3 mil brei, dvs. dobbelt så stor som Hitra. Her bor det 1 million mennesker, på Hitra 5000. Zanzibar har vært uten strøm siden 10 desember, det vil de være til 27. februar. Det har ikke Hitra vært.... Her har strømnettet brutt helt sammen. Det skal legges ny sjøkabel fra Dar es Salaam på fastlandet og ut hit. Det går nå på bruk av aggregat for de som har det.
10 desember 1963 ble Tanzania selvstendig, 12. januar 1964 ble det gjennomført et svært blodig opprør og regjeringen ble avsatt. Mange tusen mennesker, vesentlig av arabisk avstamning, ble drept i revolusjonen. Denne revolusjonen feira vi i går kveld. Da kom vertskapet fram med ei flaske champagne til hvert bord i restauranten. Vi var bare to ved vårt bord...
Det var litt historie for denne gang. Mer kommer i senere innlegg.
Til tross for store kontraster har vi det veldig fint. Det er nok over 30 grader hver dag. Vi har ikke hatt noe regn, selv om det var meldt. Det har heldigvis vært overskyet, vi har blitt rosa for det. I dag har det vært sol.... Da er det varmt. Vi ligger jo bare 6 grader sør for ekvator. Da skjønner alle at sola står rett over oss. I dag starta vi dagen med en tur ute på sandbankene ut mot korallrevene som beskytter oss mot dønningene fra det indiske hav. Der er det veldig fint å bade. Utenfor korallrevene er det forresten en mengde hai som sikler når de ser hvite nordboere med litt mat i. Men, de får ikke tak i oss. Det vil etterhvert komme flere øyeblikksbilder, både skriftlig og i form av bilder.

Ha det fint alle sammen.
Hilsen Heidi og Harald.